Boligprodusentene peker på følgende uheldige konskevenser av ikrafttreden nå:    

Manglende kursing og opplæring
Da planloven ble vedtatt i februar 2008 ble det opplyst at det ville bli gjennomført et bredt anlagt opplæringsprogram" basert på nytt veiledningsmateriale som skulle utarbeides høsten 2008. Vi konstaterer at et slikt bredt opplæringsprogram ikke er gjennomført, og at mange kommuner er uforberedt på de nye lovreglene. Videre har byggenæringen i svært liten grad blitt involvert i opplæringen, og vi konstaterer at svært få aktører i næringen nå er forberedt på de nye kravene som planlegges innført

Mangler verktøy

Vi konstaterer at programvareleverandørene snart vil kunne tilby betaversjoner av nødvendig verktøy som kan brukes opp mot den nye loven, men at fullt ut uttestede verktøy først vil foreligge godt etter at planlagt ikrafttreden av loven. Programvaren må være grundig uttestet, da dette er juridisk dokumenter. Kommunene vil heller ikke være i stand til å ta i mot de elektroniske dokumentene når uttestede programmene foreligger. Dette er uholdbart!

Krav om konsekvensutredninger øker boligprisene
I områder uten ajourførte kommune- eller områdeplaner vil konsekvensutredningene øke kostnadene vesentlig.  Høringsnotatet anslår at kostnadene knyttet til konsekvensutredninger utgjør 0,6 % av totale investeringskostnader. Med en antatt investeringskostnad på 2,5 millioner kroner per bolig tilsvarer dette en prisøkning på 15.000 kroner per bolig. Vi mener samtidig at anslaget 0,6 % heller er for lavt, og at reelle kostnader for en konsekvensutredning med planprogram vil ligge høyere.

Økt sentralisering
Erfaringen vår er at mange kommuner, spesielt de mindre, ligger på etterskudd med hensyn på ajourføring og oppdatering av kommune- eller områdeplaner. Manglende ajourføring av planer vil kunne føre til sterkere sentralisering ved at utbyggere vil søke sentrale områder med oppdaterte kommune- eller områdeplaner, og at dette vil virke prisdrivende i disse strøkene.

Mange planer må omarbeides
Markedet har endret seg som en følge av finanskrisen. Mange planer må omarbeides for å tilpasse seg det nye markedet. Erfaring fra tidligere lovendringer viser at saksbehandlingstiden øker. Enda lengre saksbehandlingstid i kommunene vil i praksis føre til en utsettelse på gjennomføring av disse prosjektene på 1 - 1 ½ år.