Etter å ha mottatt mange reklamasjoner om heksesot fra huseiere, har boligprodusentene engasjert norske forskere for å komme til bunns i hvorfor stadig flere hus plutselig får svarte vegger innendørs.

– De første tilfellene dukket opp i Norge i 2004, og antallet har økt i takt med overgangen til mer miljøvennlige malingstyper, sier Jæger.  

Heksesot oppstår oftest i nyoppussede og helt nye boliger. Boliger med dårlig ventilasjon er ekstra utsatt.

TMPD-MIB

Tyske eksperter har brukt lang tid og store beløp over en tiårsperiode uten å finne årsaken. Det norske firmaet Mycoteam og Norsk institutt for luftforskning (NILU) trengte bare et halvt år for å komme fram til det de mener er en forklaring.

Undersøkelsene er finansiert av bedrifter og organisasjoner i byggenæringen.

– Det kan fortsatt være flere årsaker til heksesot, men dette er første gang vi får en god forklaring på fenomenet, sier daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.

Selskapet spesialiserer seg på inneklima og har de siste årene mottatt flere tusen henvendelser fra norske huseiere om fenomenet heksesot.  

Synderen de norske forskerne peker ut er 2,2,4-trimetyl-1,3-pentandiol monoisobutyrat, forkortet TMPD-MIB, med kjemisk formel C₁₂H₂₄O₃.   

– Det er et stoff som blant annet finnes i de fleste av dagens malingstyper. Det sørger for at det danner seg en film som gjør overflaten på malingen glatt. Stoffet kan også finnes i gulvpolish, trykkfarger og andre materialer vi omgir oss med i hverdagen, sier Mohn Jenssen.

De norske forskerne har funnet at stoffet fordamper over veldig lang tid og binder seg med ultrafine partikler i lufta, som i sin tur blir til større partikler som fester seg som heksesot.

Fenomenet heksesot oppstår bare om vinteren, da lufta innendørs ofte er svært tørr.

– Samtidig finnes det flere kilder for sot-partikler om vinteren, fra bruk av stearin, peis eller ovn. TMPD-MIB kondenserer på disse ørsmå partiklene. Ved veldig lav luftfuktighet kan dette skje lag for lag inntil partiklene er blitt så store at de ikke lenger klare å sveve i luften og derfor avsettes på naturlig vis, forklarer seniorforsker Norbert Schmidbauer i NILU.

Ved høyere luftfuktighet vil denne prosessen blir hemmet av vann slik at partiklene ikke i samme grad kan øke i størrelse.

Krever mer inneklimaforskning

Forskningsresultatet er overlevert Statens bygningstekniske etat, Folkehelseinstituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT).  

– Vi vet nå om den visuelle effekten. Om stoffet har flere effekter på inneklimaet, vet vi ikke. Derfor er det vår sterke oppfordring til myndighetene at det må forskes mer, sier Per Jæger i Boligprodusentenes Forening.  

Han mener inneklimaforskning er underprioritert i Norge.

– Myndighetene har stort fokus på energisparing, men er samtidig altfor lite opptatt av å finne ut hva som skjer med inneluften når boligene blir tettere og tettere. Det er tankevekkende sett i lys av at vi lever hele 96 prosent av livet innendørs, sier Jæger.

Imens blir boligeiere oppfordret til å ta ventilasjon på alvor. God utlufting øker sjansen for at sotpartiklene finner veien ut i stedet for å sette seg på veggen.

Rapporten kan du laste ned her

Video om heksesot finner du her

Er heksesot farlig for helsen? Les her hva Folkehelseinstituttet skriver om det.