Høringssvar til forslag om endring av utlånsforskriften
Boligprodusentene går i mot forslagene om innstramninger i utlånsforskriften. Her kan du lese høringssvaret vårt.
Boligprodusentene viser til Finansdepartementets brev om endring av utlånsforskriften av 3.10.2022.
Boligprodusentene startet månedlige registreringer av salg og igangsetting av nye boliger i 2010, og siden 1999 har vi hatt registreringer av salg og igangsetting av nye boliger hvert kvartal. Salget av nye boliger har vært fallende siden juli 2021, og solgte nye boliger hittil i år (til og med september måned) er 20 % lavere enn tilsvarende periode i 2021. Boligprodusentene har ikke målt lavere nyboligsalg siden finanskrisen i 2008. Forslaget til innstramning i utlånsforskriften vil forsterke nedgangen i nyboligsalget.
Boligprodusentene mener at utlånsforskriften ikke må endres slik at sysselsettingen og verdiskapningen forverres på grunn av dårligere tilgang til finansiering av nye boliger. Hver nye bolig gir en sysselsettingseffekt på 3,4 årsverk i hele verdikjeden. Vi mener at forslaget ikke tar hensyn til sysselsettingen og verdiskapningen i boligbyggingen. Større fall i nyboligproduksjonen får derfor store konsekvenser for sysselsettingen.
Boligprodusentene mener forslaget undervurderer de negative virkningene det har for boligforsyningen. Prognosesentret har beregnet at gjennomsnittlig årlig boligbehov i Norge er 29 384 boenheter, totalt igangsatte nye boliger i siste tolvmånedersperiode (fra oktober 2021 til og med september 2022) er 24 992 boenheter. Kredittinnstrammingene kan føre til at prisene reduseres i bruktboligmarkedet. Men innstramningene vil også bidra til bygging av færre nye boliger. Dette vil gi større underskudd på boliger og grunnlag for ny boligprisvekst. Forslaget vil forverre førstegangskjøperes mulighet til å komme inn på boligmarkedet.
Utlånsforskriften er i realiteten innrettet for å møte utfordringene i Oslo-området. Boligmarkedet i Norge er mer enn bare Oslo. Vi er bekymret for at forslaget reduserer nybygging i resten av landet og påskynder sentraliseringen. Boligprodusentene mener at utlånsforskriften bør være mer fleksibel, tilpasset ulike boligkjøpere og regionale forskjeller.
Konklusjon:
- Vi går imot forslaget om innstramminger i kravene til maksimal gjeldsgrad og bankenes fleksibilitetskvote.
- Går imot forslaget om å begrense muligheten til tilleggsikkerhet.
- Går imot forslaget som innebærer at BSU ikke lenger kan trekkes fra lånebeløpet ved beregning av kundens gjeldsgrad og belåningsgrad.
- Vi mener at utlånsforskriften må gi gunstigere betingelser for lån til nye boliger.
- Ber om at det settes av en egen fleksibilitetskvote for førstegangskjøpere.
- Verdigrunnlaget på nye boliger i distriktene må settes lik kontraktsverdi.
- Belåningsgraden for rammelån bør vurderes nedjustert.
- Utlånsforskriften bør åpne for at bankene kan tilby lån med lavere egenkapitalgrad enn forskriftens hovedregel til lånesøkere med god betjeningsevne og beskyttelse mot renteøkning, f.eks. i form av lengre fastrentekontrakter. Samtidig bør ulike typer fastrentelån og reguleringen av slike lån utredes, med sikte på å redusere problemer med innlåsingseffekter. Viser til Norges Banks forslag om å utrede ulike risikoreduserende løsninger.
- Vi støtter Norges Banks forslag om å vurdere endringer i rentestresstesten basert på erfaringer med et høyere rentenivå frem mot 2024, og samtidig vurdere forenklinger av rentestresstesten.