Klimagassregnskap må utarbeides

Kravet om klimagassregnskap, jf. TEK17 kap. 17, hadde ikrafttreden i fjor. Nå er overgangsperioden på ett år over. Det betyr at for alle bygninger, unntatt småhus, som søkes fra 1.7.2023 skal klimagassregnskap foreligge når bygget er ferdig.

Det må utarbeides klimagassregnskap etter TEK17 § 17-1 for alle yrkesbygg og boligblokker (gjelder også fritidsboliger som er i kategorien boligblokk) som det søkes om rammetillatelse eller søknader i ett trinn fra og med 1.7.2023. Kravet om klimagassberegning gjelder også ved hovedombygging, tilbygging, påbygging og underbygging av yrkesbygging og boligblokker.

Det er ikke krav om å utarbeide klimagassregnskap for småhus. Småhus er boliger/fritidsboliger inntil tre etasjer med maksimalt fire boenheter. Rekkehus og kjedehus med tre eller flere boenheter anses også som småhus, jf. jf. NS 3457-3:2013 klassifikasjon av byggverk – del 3 Bygningstyper.

Klimagassregnskapet skal foreligge for det ferdige bygget, se veilederen for utarbeidelse av klimagassregnskap på DiBK sine nettsider.

Ansvarlig søkers ansvar, byggesak og tilsyn

Ansvarlig søker har et påseansvar for at det blir utarbeidet et klimagassregnskap over faktisk bruk av byggematerialer, jf. SAK10 § 12-2 bokstav n. I DiBKs veileder for klimagassregnskap står det:

 

Ansvarlig søker må sørge for at de ulike foretakene blir samordnet og at ett foretak får ansvaret for at det blir utarbeidet et klimagassregnskap etter TEK17 § 17-1. Hvilket foretak som påtar seg ansvaret må framkomme av kontrakt eller annen dokumentasjon. Denne dokumentasjonen må ansvarlig søker ha tilgjengelig for tilsyn mv.

Selv om ett foretak skal utarbeide klimagassregnskapet, så må alle de andre utførende foretakene også bidra med underlag til regnskapet. For eksempel kan kontraktene med de utførende foretakene beskrive at de, som en del av leveransen, bidrar med nødvendig underlag til klimagassregnskapet for byggevarene som de har brukt. Dette gjelder også kontrakter med underentreprenører.

Det er derfor ikke krav om at klimagassregnskap skal ansvarsbelegges. Men ansvarlig søker må sørge for å få dokumentert sitt påseansvar. Boligprodusentene anbefaler følgende:

  • Ansvarlig søker sørger for at det blir avklart senest ved søknad om igangsettingstillatelse hvem som skal være ansvarlig for klimagassregnskap. Ansvarlig søker må ta dette opp med tiltakshaver og få dokumentasjon på at dette er avklart. Trenger ikke å være kopi av kontrakter, det holder med bekreftelse på e-post.
  • Ansvarlig søker bør før søknad om ferdigattest innhente bekreftelse på at det foreligger et klimagassregnskap i tiltaket. Ansvarlig søker trenger ikke kopi av klimagassregnskapet, men før søknad om ferdigattest sendes inn, må ansvarlig søker ha mottatt bekreftelse på at det foreligger klimagassregnskap i tiltaket.

Husk at dokumentasjon for oppfyllelse av ansvarsretten må oppbevares i fem år etter at ferdigattest er gitt, jf. SAK10 § 12-6 annet ledd.

Klimagassregnskapet skal ikke sendes inn til kommunen, men skal foreligge i tiltaket på samme måte som annen prosjekterings-, underlags-, og kvalitetsdokumentasjon. Klimagassregnskapet skal kun vises til kommunen ved et eventuelt tilsyn.

Dersom tilsynet avdekker at det ikke foreligger klimagassregnskap i tiltaket, hvilket ansvar har da ansvarlig søker?

  • Dersom ansvarlig søker kan dokumentere at påseansvaret er oppfylt, som angitt over, vil søkeransvaret etter lov og forskrift være overholdt. Kommunen kan da ikke gi noen reaksjoner til ansvarlig søker. Ansvaret faller da tilbake på tiltakshaver, og kommunen kan gi pålegg om retting og overtredelsesgebyr. Tiltakshaver må da følge dette opp etter privatrettslige kontrakter og sørge for at det blir utarbeidet et klimagassregnskap.
  • Dersom ansvarlig søker ikke kan dokumentere at påseansvaret er oppfylt, vil søkeransvaret ikke være oppfylt. Kommunen kan da frata ansvarsrett, gi overtredelsesgebyr og gi pålegg om retting.
  • Kommunen kan velge å ikke gi ferdigattest før det foreligger et klimagassregnskap for tiltaket.