Boligprodusentene

Innhold

Seier i Høyesterett

Nyhet, Nyhetsbrev, Regelverk, Nyhet, Pressemeldinger

Publisert

Selvaag Bolig ASA vant mot Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Høyesterett, Boligprodusentenes Forening var partshjelper. Saken gjaldt gyldigheten av et rekkefølgekrav i reguleringsplan i Oslo og reiser særlig spørsmål om tolkningen av plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 10.

Per Jæger administrerende direktør i Boligprodusentene, er veldig glad for Høyesteretts avklaring på hvor langt kommunene kan gå får å pålegge utbyggere kostnader med rekkefølgekrav. Denne dommen vil få betydning for fremtidige og gjeldende arealplaner.

Selvaag Bolig ASA omregulert en tomt på Mortensrud i Oslo fra skole- og barnehageformål til boligformål. I reguleringsplanen ble det stilt rekkefølgebestemmelse knyttet til oppgradering av turvei. Turveien ligger i et dalsøkk øst for planområdet og et annet boligområdet ligger i mellom planområdet og turveien. På grunn av terrengforholdene kan man ikke gå fra planområdet til turveien gjennom det ander boligområdet for å komme til turveien. Selvaag Bolig ASA mente at rekkefølgekravet var ugyldig da sammenhengen mellom rekkefølgetiltaket og utbyggingen var for fjern og avledet. Rekkefølgekravet i reguleringsplanen ble påklaget til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, fylkesmannen stadfestet Oslo kommunens vedtak i 2017. Selvaag Bolig ASA gikk deretter til søksmål mot staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet med krav om at fylkesmannens vedtak skulle kjennes ugyldig og om erstatning etter rettens skjønn.

Saken gikk helt til Høyesterett og dommen falt 04.05.2021

Oppsummert: Adgangen til å vedta rekkefølgebestemmelser ikke bare begrenses av læren om myndighetsmisbruk. Plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 10 inneholder visse skranker for forvaltningens adgang til å ta slike bestemmelser inn i reguleringsplaner. I tilfeller hvor kommunen ikke selv har til hensikt å utføre tiltaket, må § 12-7 nr. 10 forstås slik: Kommunen kan bare oppstille rekkefølgebestemmelser for å dekke reelle behov som utløses eller forsterkes av utbyggingen, eller for å avhjelpe ulemper denne fører til. I dette ligger at det må være en slik relevant og nær sammenheng mellom tiltaket og utbyggingsprosjektet at det er berettiget å kreve at utbyggingen gjennomføres i en bestemt rekkefølge. Det er ikke i seg selv tilstrekkelig at infrastrukturtiltaket anses formålstjenlig eller ønskelig hvis tiltaket ikke står i en slik sammenheng med det nye prosjektet. Rent fiskale hensyn kan ikke begrunne vedtak etter § 12-7 nr. 10.

 

Les Høyesterett dommen her